Yst i ran mektige Norafjorn, frao gudn Nor si ti.
Yst i Lomeldi, heimsta Slind vart 'a pao Hydneshaugen
i ran sista helfti ao ra fjera aorhondra lakt ain haug f r ain windir.
Ai mannalaonge kjista ao stain so alder breste.
I kjistao ve hass h gre sia ait laongsverd laog,
ai spenna ao br ns kappao hass hildt,
Ve fotendn to lairka me bisk.
Utaf kjistao ve venstre gavlvaiggj, to spjut laog klar, h ve vendt mot vest.
Alt ti feri... Men i f rra aorhondra ottao b rja,
uvitande menn me hoga f jor,
r dde vekk fjortan aorhondra sjilefri i trihondra b re me stain.
Uvitande dai va om ottao, gudadn sitt raseri skapte.
Dan ivigvarande ottao so framleis herska haimst i Slind dan dag i dag.
Dar e ai bysle stemning, ait m rke follt ao kjainsle,
guda so kan ta frao reg da ain traingje meste, ait sinnelag.
Framleis ha maonge otta f r ferdast m dlo
Saoknardalr Laikvangir itte kvelda fitabil.
Kong Hydnes haug...